Har du hatt problemer med håndverkere som aldri dukket opp, som saltet regninger eller generelt rotet rundt? Da er du ikke alene. Det vitner alle meldinger til Allmennklagenemnda, ARN, og alle telefoner til landets forbrukerrådgivere om. Råd & Röns reporter Pontus Ohlin er en av dem som ble skadet. Les og lær av feilene hans.

I seks år har vi bodd i samme sameie, min kone og jeg. I løpet av den tiden har vi hatt to store oppussinger og ikke uventet ville begge inngrepene med letthet bryte 100.000-kronersbarrieren.

 Først ut var kjøkkenet. Det var våren 2007, og vi hadde ansatt en entreprenør som for en lånt formue tok seg av alt - montering, snekring, strøm, rubbing.

Bortsett fra en salt malereddel, et par snedige kommentarer og noen slurvete sammensatte hyller, var vi likevel ganske fornøyde med resultatet. Jeg vil uansett huske at de ble ferdig med jobben innen rimelig tid.

Men aldri at vi ønsket å ansette dem igjen. Og aldri at vi skulle pusse opp et bad på egenhånd, det var uaktuelt. I sommer, da vi i familien snart skulle være fire, og da vi hadde bestemt oss for å endelig sette i gang prosjektet, måtte det bli en annen entreprenør i stedet. Så et selskap som lånte penger mot en boks var i stand til å forvandle vårt fuktige gamle våtrom til noe hyggelig, som vi ikke trengte å skamme oss over.

 Ingen luksus, bare noen få kvadratmeter med tålelig standard. Dette er hva vi gjorde, og med etterpåklokskap – dette burde vi ha gjort.

1. Forberedelsene

Gjorde:  Kontaktet banken og lånte penger. Det var forsommer, og samtidig begynte vi å rekvirere fliser, kraner og annet tilbehør fra forskjellige leverandører, vi ba om tilbud fra tre forskjellige entreprenører.

Inntrykk etter tre hjemmebesøk: Det første virket profesjonelt, men for dyrt, det andre - som vi hadde blitt "varmt" anbefalt - hadde dessverre ikke tid, og det tredje, to venner... vel, de ga oss ikke bare en anstendig lav pris, men kunne også trygt lovet at de ville fullføre arbeidet i tide, det vil si minst fem uker før vårt andre barn skulle ha termin.

- Ikke noe problem, vi fikser dette!

Saken ble avgjort. Kontrakter ble skrevet, ROT-trekkskjema ble fylt ut, nøkler ble overlevert og vi håndhilste.

Burde ha gjort:  Les, nei, skummet kontrakten før vi signerte og ble ikke distrahert av vår tre år gamle sønn som var som et flipperspill, rastløshet personifisert, på den tiden. Ja, vi ville selvfølgelig ha ordnet barnevakt. Erfaringsmessig ville vi også skjønt at fristbegrepet kan tolkes litt annerledes og at vi derfor ville blitt enige om en såkalt forsinkelsesmulkt.

Likeledes ville vi ha krevd referanser og benyttet det såkalte håndverkerskjemaet, som kan lastes ned gratis fra Forbrukertilsynets nettsider. Videre ville vi selvsagt ha surfet på nettet og satt oss inn i alle mulige fallgruver. En av oss jobber fortsatt i Råd & Finner!

TIPS: Forbrukertilsynets nyutgitte håndverkerbrosjyre, som er gratis å laste ned. Advar naboene.

2 Tilgang

Gjorde: Likte ferien. Det var en varm morgen i midten av juli, sola skinte og vi dro hjemmefra for en ukes ferie på Gotland, og allerede om bord på ferga så vi for oss hvordan de rev ut og hensatte de ekle gamle kubikkmeterne til våtromshistorie. Det var avtalen, at de skulle «starte på jobben» en halvtime etter at vi hadde gått. På samme måte, som de sa, ville vi bare møte et tomt og svart hull når vi kom hjem. Fylt og ferdig - venter på at flisene, vasken, badekaret og alt annet skal komme på plass. Vi jublet og sønnen fikk is.

Burde ha gjort: Ventet til neste ferge, for da vi kom hjem en uke senere hadde de ikke gjort noe mer enn å teipe opp litt beskyttelsesplast i gangen utenfor badet. Vi ville også ha krevd en skriftlig arbeidsplan og ikke vært fornøyd med et halvt minutts muntlig tegning.

TIPS: Be om referanser. Jo flere jo bedre.

3 Arbeidet

Gjorde: Ringte umiddelbart prosjektlederen som de to kumpanene hadde utnevnt, og som startet samtalen med å hyle om en intern misforståelse: – Vel, jeg hadde fortalt gutta at... Vi pakket sammen og dro videre til feriens andre reisemål. I bilen der begynte vi selvsagt å frykte det ene eller andre, men ikke at prosjektlederen og hans ledere skulle bli et større samtaleemne enn vår sønn og vårt ufødte barn frem til høsten.

Burde ha gjort: Ble hjemme, hadde bedre kontroll på det lille slottet vårt. For da vi kom hjem igjen, etter en uke til, hadde de fortsatt ikke slått til. Og dagene etter at vi kom hjem skulle vi ha sjekket inn på hotell i seks uker. For det var først da - da ferien var over, da gutten skulle begynne i barnehagen igjen - at arbeidet startet, tre uker etter avtalt oppstart.

TIPS: Avtal hvem som skal stå for renholdet før oppussingen starter.

4 Prosjektlederen

Gjorde: Husker ikke alle gangene vi ringte ham, hvor ofte han ikke svarte og aldri ringte tilbake alle disse ukene. 40, 50, 60, flere ganger?

Min kone nektet til slutt å ha noe med mannen å gjøre. Alle unnskyldningene hans også. Om de ikke handlet om sykdommer, var det trafikkork eller at en av håndverkerne plutselig hadde måtte følge en slektning til tannlegen (!).

Men mesteparten av tiden ga han faktisk bare skylden på ren glemsel. At levebrødet til dels besto i å fikse en leilighet som var støvete, luktet hule og i tillegg huset en treåring og en høygravid kvinne så ikke ut til å bekymre ham i det hele tatt.

Burde ha gjort: Dunket knyttneven i bordet, skjelte ut kumpanene og krevde ny prosjektleder. Men i den prekære avhengighetsposisjonen som vi befant oss i, var det vanligvis ikke mer enn noen få bedende små pip som falt for døve ører. – Beklager, men du, nå kan min kone faktisk føde når som helst.

– Vel..., ja, men dette skal ikke trenge mer enn noen dager til.

TIPS: Be om fullt navn og kontaktinformasjon for alle involverte.

5 Hygiene

Gjorde: La vinduene stå åpne og støvsug regelmessig. Vi dusjet på jobb, med naboer og venner, og alle sensurerte toalettaktiviteter foregikk stort sett i husets felles vaskerom. For min kone, som derfor bar rundt på et åtte til ni måneder gammelt foster i magen, var denne tilværelsen selvsagt et rent mareritt.

Burde ha gjort: Vel, hva annet kunne vi ha gjort?

TIPS: Planlegg oppussingen i god tid og forvent tilbakeslag.

6 Inspeksjonen

Gjorde: Trodde nesten han tullet med oss, prosjektlederen. Der sto han nå på badet vårt og lot øynene streife rundt i maks 15 sekunder. – Ja, dette ser bra ut. Er du fornøyd?

Hvis jeg ikke hadde påpekt at viften faktisk hørtes ut som en sentralstøvsuger og at vannstanden på toalettet bare var halvfull, hadde ingenting skjedd.

Burde ha gjort: Lei en uavhengig landmåler. Har du betalt flere månedslønner for et bad, kan du like gjerne låne og betale noen tusen til.

TIPS: Du kan finne inspektører sbr.se , nettstedet til den svenske sivilingeniørforeningen. Se også besiktning.nu (Handelskamrene).

7 Til slutt

Gjorde: Krevde at de var klare. "Ikke!" Jeg rødmet. Prosjektlederen forsvant, og vi ville ikke se røyken av ham igjen. I stedet kom en av kumpanene. Hva slags selskap drev han egentlig?

Ringte noen få oppringninger, og ut fra informasjonen jeg fikk kunne jeg blant annet regne ut at bedriften knapt kunne ha så mange ansatte eller sysselsatte som de skrøt av på nettsiden deres. Og... nei, dette var nok ikke snakk om noen direkte kritthvit aktivitet. Vi lar kumpanen og en innleid rørlegger fikse de siste feilene i spent stillhet.

Burde ha gjort: Vært enda mer selvsikker. Basunerte vårt sinne og advarte andre ved å hamre ned våre erfaringer på alle tenkelige forumsider på nettet. Kanskje ren sladder for myndighetene. Men det ble aldri sånn. Vi var nok for slitne, for feige. Og en søndag i midten av september var badet klart, og tre dager senere ble vårt andre barn født og da hadde vi umiddelbart andre ting å tenke på.

TIPS: Signer avtale om forsinkelsesmulkt før oppussing starter.